Rollen til teksting og transkripsjon i tilgjengeligheten til audiovisuelt materiale

Tilgjengelighet av lyd- og videomateriale har blitt et sentralt tema i produksjon og distribusjon av digitalt innhold, spesielt med EUs tilgjengelighetsdirektiv. Direktivet stiller strenge krav til offentlige aktører om hvordan digitale tjenester skal være tilgjengelige for alle innbyggere, uavhengig av deres fysiske eller kognitive begrensninger. Teksting og transkripsjon er nøkkelveier for å sikre at lyd- og videomateriale er tilgjengelig for alle. Det er imidlertid fortsatt betydelige utfordringer knyttet til dette, spesielt om utviklingen av kunstig intelligens.

EUs tilgjengelighetsdirektiv og betydningen av undertekster

EUs tilgjengelighetsdirektiv (2016/2102) forplikter offentlige organisasjoner til å sikre at innholdet på deres nettsider og mobilapplikasjoner er tilgjengelig for alle brukere. Dette inkluderer blant annet at alle video- og lydopptak skal være utstyrt med passende undertekster eller tilsvarende tekst, slik at også personer med nedsatt hørsel og syn kan bruke dette innholdet.

Rollen til undertekster er imidlertid ikke begrenset til behovene til hørsels- og synshemmede, ettersom undertekster er fordelaktige for alle brukere. For eksempel i støyende omgivelser, som offentlig transport eller kafeer, hjelper undertekster å forstå innholdet i videoen uten bruk av lyd. I tillegg kan teksting være nyttig for de som ser videoer på et fremmedspråk og ønsker å forbedre forståelsen ved å lese teksten. Undertekster forbedrer også søkemotoroptimaliseringen av innholdet, noe som gjør videoene mer synlige.

Begrensninger for kunstig intelligens for å sikre tilgjengelighet

Selv om kunstig intelligens og automatisk talegjenkjenning (ASR) har utviklet seg betydelig de siste årene, står kunstig intelligens fortsatt overfor utfordringer når det skal lages undertekster som oppfyller tilgjengelighetskravene. Spesielt gjenkjenning av hvem som snakker og markering av fremmede lyder, som bakgrunnsstøy, musikk og lydeffekter i teksten, skaper utfordringer. KI kan ta feil av hvem som snakker eller ignorere viktige ikke-talelyder som er avgjørende for å forstå innhold. På grunn av disse manglene er menneskelig korrekturlesing fortsatt nødvendig for teksting og transkripsjon for å oppfylle tilgjengelighetskravene.

Sammendrag

Tilgjengelighet til lyd- og videomateriale er en sentral del av digital kommunikasjon, og teksting og transkripsjon er avgjørende verktøy for å oppnå dette. Selv om kunstig intelligens har tatt store steg i det siste, kan den fortsatt ikke oppfylle alle tilgjengelighetskrav alene. Derfor er det fortsatt nødvendig med menneskelig ekspertise for å sikre at alle brukere kan ha like stor nytte av innholdet.

Fordelene med teksting og transkripsjon strekker seg langt utover bare å oppfylle kravene i tilgjengelighetsdirektivet. De forbedrer brukeropplevelsen, øker synligheten av innhold og gir merverdi til alle som ønsker å nyte audiovisuelt innhold i ulike situasjoner og miljøer. Tilgjengelighet er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også en mulighet til å skape bedre og mer inkluderende digitale opplevelser for alle.